Avhengig av medieavhengighet

avhengig a2 bundet, ufri, som ikke kan greie seg selv være økonomisk a- av andre / være a- av trenge, måtte ha / være a- av bil / være a- av alkohol / bli a- av noe(n) / språkv: a- spørresetning spørresetning som er innføyd i en annen setning
(Dette er nok ikke hvilken som helst avhengighet..)

Slik som meg trenger sikkert du også å gå inn på noen spesielle sider når du logger på, eller en spesiell serie du bare MÅ se (og hvis du sier paradise hotel nå kan du bare slutte å lese, for deg vil jeg ikke ha her).
Jeg selv er avhengig av å ha en medieavhengighet. Gir det ikke mening? Vel, jeg kan prøve å forklare det litt. Jeg trenger vertfall EN side jeg MÅ inn på hver dag, eller en spesiell serie jeg bare MÅ se hver uke. For eksempel har jeg hva alle vennene mine kaller "den blå siden". Der får jeg alle oppdateringene om kjendiser, som jeg har lært å bli så glad i. Også MÅ jeg se "Skins" hver fredag, ellers blir det bare tull i programmet.


Også finnes det disse facebook-avhengige. Du vet, de som må absolutt sjekke om de har blitt tagga, eller om noen har lagt dem til, eller enda verre.. De som faktisk spørr deg når du er på fest, "Hva heter du på facebook?"
.. ja, jeg har faktisk opplevd det. Ikke at jeg selv har sagt det, men at noen har spurt meg om det. Kan jeg bare spørre dere facebook avhengige om et spørsmål?

Hva er det egentlig som er så bra med facebook?

Don't get me wrong, jeg er medlem selv, et ganske aktivt medlem faktisk. Men jeg MÅ ikke inn hver dag, for å få siste oppdatering om venner jeg hadde på barneskolen, som jeg aldri snakker med eller faktisk ikke bryr meg om. En ting som fascinerer meg er hvor langt facebook har kommet. Til og med mine egne foreldre er flittige brukere av facebook. Tanter, onkler. Jeg bare venter på at bestemødrene mine skal melde seg inn.

Selv har jeg en avhengighet, som er faktisk tusen ganger mindre meningsfylt en facebook.
Twitter. Twitter? Hva i all verden er det da? Nå skal du høre. Twitter er rett og slett bare en funksjon på facebook. Har du facebook? Bra, da vet du hva jeg snakker om når jeg sier at Twitter er faktisk bare statusoppdateringer. Hvor er du? Hva gjør du? Hva tenker du? Du oppdaterer daglig, eller minuttlig, og forteller de som "følger" deg hva du har gjort og hva du evt gjør. Det er uhyrlig lett å bli hekta. Selv ble jeg småtvunget inn i å lage meg en account, og det tok meg hele tre dager før jeg oppdaget en ting. Man kan følge hvem man vil (selvom noen velger å sette sin på privat). Jeg brukte da i alt kanskje en dag på å finne frem forskjellige kjendiser for å følge dem, og se hva de gjorde. Kanskje få kontakt med dem? Hei, jeg kan drømme kan jeg ikke?

Nå som vi har vært litt innom både en kjent internett-avhengighet og min egne lille avhengighet, tenkte jeg at jeg skulle gå litt inn på tv-avhengighet? Hvis du kjenner meg vet du helt sikkert at ingen andre enn jeg kan snakke høyt om denne avhengigheten, for den har jeg garantert!

Som jeg nevnte tidligere, har jeg en spesiell tv-serie avhengighet. Og den heter "Skins". Hver fredag, vertfall inntill sesongen er ferdig, da må jeg ty til andre serier (det er nok ikke noe problem for jeg har gossip girl, one tree hill, frustrerte fruer, ugly betty.. ja, lista er lengre). Eksempel, når jeg var i Texas i 9 dager i vinterferien, som da gikk over to fredager, måtte jeg hjem og se på de to nyeste episodene. Jeg hadde flydd et helt døgn, fra Dallas til New York, fra New York til Oslo, og var hjemme halv ti på morgenen. Men ikke sørern om jeg skulle legge meg, nei. Jeg måtte se på. Men hva ER skins da? Jeg kan forklare serien med tre ord (og jeg kan love deg at den er nesten like ubrukelig som twitter). Dop. Alkohol. Fest.
Men hvis det er så ubrukelig, hvorfor ser du på det da? Helt ærlig? Jeg aner ikke. Men er det ikke slik avhengigheter oppstår? Helt tilfeldig, og mest sannsynlig med noe du egentlig ikke likte med det første?

Fortell meg. Har du noen medieavhengigheter? Isåfall, hvilke? Hvordan fikk du disse? Og hvorfor tror du at du er avhengig av det? (hva appellerer med det?)