The pirate bay rettsaken, second edition

ok, hvis dere leser bloggen min sånn nogenlunde greit så husker dere kanskje at jeg skrev om "Pirate bay saken", hvor jeg prøvde å se på begge sider. Nå er saken avklart, og pirate bay har blitt erklært skyldige.

nå, før jeg begynner å skravle om mine egne meninger om dette, vil jeg gjerne at du skal tenke litt over din egen mening. Etter å ha lest mitt forrige innlegg, hva mener du om at de ble erklært skyldige? Er det rettferdig? Gjør de virkelige no galt, eller er de bare et mellomledd?

Min egen mening, JA. De gjør noe galt, så klart. Nå skal jeg ikke ta det som en selvfølge at alle er enige, men jeg synes at det er et stort selvfølge selv. Dette er fordi at selvom de kun blir sett på som et "mellomledd" så linker de faktisk videre til ulovlig deling av mediefiler på internett. Filer de ikke har RETT til å videreføre. Det er faktisk utrolig mange som skal ha din egendel av penger her, som virkelig fortjener å få dette. Hvordan skal de ellers overleve?

Jeg selv syntes ikke det er farlig å bruke 200 kroner på en film eller cd som du syntes er siiinnsykt bra. En CD eller DVD som faktisk betyr mye for deg. 200 kroner for en så stor betydning, det er ingenting!

Å eie en cd som har satt store spor i livet ditt, i ditt eget skap.. det er noe magisk. Å kunne si at du har hjulpet den artisten videre i sin karriere... det gjør meg stolt!

Men som sagt.. Spotify, et helt sykt bra program, som virkelig er noe vi trenger mere av. Men igjen.. er det rettferdig at pirate bay skal betale millioner av kroner for deres nettsider? Egentlig ikke.. selvom de fortjener en type straff, syns jeg at den var altfor streng. Som sagt, de bare linker, de deler faktisk ikke. Hvorfor tar de ikke de som alt blir linka til?

Hva syns DU?

"person med en annen etnisk bakgrunn.."

Når du ser en person med en annen etnisk bakgrunn i media, hva er det som oftest om da? Det er enten to ting. først så er det nesten alltid noe kriminelt. Nesten alltid. Man kan nesten ikke unngå at det er en artikkel om at en "person med annen etnisk bakgrunn voldtok en 15 åring". Hvorfor er det slikt at hvis det er en innvandrer som gjør slike kriminelle ting at det blir blåst opp mye mer enn hvis nordmenn gjør det? Vertfall slik jeg har fått inntrykk av. En person jeg vet om som medier har hatt veldig stor innflytelse på er mormoren min. Hun sitter langt oppe i nord-norge og får all informasjon om det som skjer i Oslo, og hun tror da at all kriminalitet i Norge foregår pga innvandrere. Jeg prøver å fortelle henne at det er nordmenn som også gjør disse forbrytningene. Men hun nekter å høre, fordi det er faktisk bare innvandrere sin skyld.

Hvor er egentlig logikken? Det er vel ikke den etniske bakgrunnen som tells når det gjelder kriminalitet, det er faktisk selve overgrepet, eller ranet eller hva som har skjedd. Hjelper det oss noe særlig hvis en "norsk-pakistaner" har voldtatt en jente? Selv tror jeg at begge parter gjør mye dumt, men vi trenger ikke trekke ut en spesiell gruppe mennesker. Samme sørern hvilken religion den personen tilhørte, a crime is a crime. Jeg vet ikke, kanskje jeg er veldig biased med tanke på at jeg prøver å være så lite rasist som mulig? Har ikke lyst til å ende opp som mormor og pappa.

Hva syns du om medias vinkling av personer med etniske bakgrunn når det gjelder kriminalitet?

Avhengig av medieavhengighet

avhengig a2 bundet, ufri, som ikke kan greie seg selv være økonomisk a- av andre / være a- av trenge, måtte ha / være a- av bil / være a- av alkohol / bli a- av noe(n) / språkv: a- spørresetning spørresetning som er innføyd i en annen setning
(Dette er nok ikke hvilken som helst avhengighet..)

Slik som meg trenger sikkert du også å gå inn på noen spesielle sider når du logger på, eller en spesiell serie du bare MÅ se (og hvis du sier paradise hotel nå kan du bare slutte å lese, for deg vil jeg ikke ha her).
Jeg selv er avhengig av å ha en medieavhengighet. Gir det ikke mening? Vel, jeg kan prøve å forklare det litt. Jeg trenger vertfall EN side jeg MÅ inn på hver dag, eller en spesiell serie jeg bare MÅ se hver uke. For eksempel har jeg hva alle vennene mine kaller "den blå siden". Der får jeg alle oppdateringene om kjendiser, som jeg har lært å bli så glad i. Også MÅ jeg se "Skins" hver fredag, ellers blir det bare tull i programmet.


Også finnes det disse facebook-avhengige. Du vet, de som må absolutt sjekke om de har blitt tagga, eller om noen har lagt dem til, eller enda verre.. De som faktisk spørr deg når du er på fest, "Hva heter du på facebook?"
.. ja, jeg har faktisk opplevd det. Ikke at jeg selv har sagt det, men at noen har spurt meg om det. Kan jeg bare spørre dere facebook avhengige om et spørsmål?

Hva er det egentlig som er så bra med facebook?

Don't get me wrong, jeg er medlem selv, et ganske aktivt medlem faktisk. Men jeg MÅ ikke inn hver dag, for å få siste oppdatering om venner jeg hadde på barneskolen, som jeg aldri snakker med eller faktisk ikke bryr meg om. En ting som fascinerer meg er hvor langt facebook har kommet. Til og med mine egne foreldre er flittige brukere av facebook. Tanter, onkler. Jeg bare venter på at bestemødrene mine skal melde seg inn.

Selv har jeg en avhengighet, som er faktisk tusen ganger mindre meningsfylt en facebook.
Twitter. Twitter? Hva i all verden er det da? Nå skal du høre. Twitter er rett og slett bare en funksjon på facebook. Har du facebook? Bra, da vet du hva jeg snakker om når jeg sier at Twitter er faktisk bare statusoppdateringer. Hvor er du? Hva gjør du? Hva tenker du? Du oppdaterer daglig, eller minuttlig, og forteller de som "følger" deg hva du har gjort og hva du evt gjør. Det er uhyrlig lett å bli hekta. Selv ble jeg småtvunget inn i å lage meg en account, og det tok meg hele tre dager før jeg oppdaget en ting. Man kan følge hvem man vil (selvom noen velger å sette sin på privat). Jeg brukte da i alt kanskje en dag på å finne frem forskjellige kjendiser for å følge dem, og se hva de gjorde. Kanskje få kontakt med dem? Hei, jeg kan drømme kan jeg ikke?

Nå som vi har vært litt innom både en kjent internett-avhengighet og min egne lille avhengighet, tenkte jeg at jeg skulle gå litt inn på tv-avhengighet? Hvis du kjenner meg vet du helt sikkert at ingen andre enn jeg kan snakke høyt om denne avhengigheten, for den har jeg garantert!

Som jeg nevnte tidligere, har jeg en spesiell tv-serie avhengighet. Og den heter "Skins". Hver fredag, vertfall inntill sesongen er ferdig, da må jeg ty til andre serier (det er nok ikke noe problem for jeg har gossip girl, one tree hill, frustrerte fruer, ugly betty.. ja, lista er lengre). Eksempel, når jeg var i Texas i 9 dager i vinterferien, som da gikk over to fredager, måtte jeg hjem og se på de to nyeste episodene. Jeg hadde flydd et helt døgn, fra Dallas til New York, fra New York til Oslo, og var hjemme halv ti på morgenen. Men ikke sørern om jeg skulle legge meg, nei. Jeg måtte se på. Men hva ER skins da? Jeg kan forklare serien med tre ord (og jeg kan love deg at den er nesten like ubrukelig som twitter). Dop. Alkohol. Fest.
Men hvis det er så ubrukelig, hvorfor ser du på det da? Helt ærlig? Jeg aner ikke. Men er det ikke slik avhengigheter oppstår? Helt tilfeldig, og mest sannsynlig med noe du egentlig ikke likte med det første?

Fortell meg. Har du noen medieavhengigheter? Isåfall, hvilke? Hvordan fikk du disse? Og hvorfor tror du at du er avhengig av det? (hva appellerer med det?)

medietilbud for unge mellom 16-20år

Slik som tittelen sier, så skal jeg gå igjennom noen medietilbud som finnes for oss mellom 16 og 20.

Største mediet (i mine øyne) er TV. Hva slags tv-programmer er designet spesielt til oss unge? Vi har disse dramafylte seriene som TvNorges One Tree Hill, Ugly Betty og Gossip Girl. Disse tre er veldig populære blant ungdommer (Spesielt One Tree Hill og Gossip Girl. Ugly Betty er mer for min fornøyelse). Hva er det ved disse seriene som egentlig gjør at ungdommer liker det? Heldigvis kan jeg snakke for ungdommene på dette stadet, siden jeg ser på det selv.

For det første, her får vi sjansen til å gjemme oss i en underholdende, og relativt interessant verden, fyllt av dramatiske hendelser vi ikke helt ville ha opplevd selv. Sjansen å "oppleve" det, uten å virkelig oppleve det.
For det andre, det er noe å gjøre hvis man kjeder seg.
For det tredje, så er karakterene designet for ungdommer. Hvordan? De er utrolig attraktive, nesten perfekte og de gjør ting som gjør deg så uhyrlige sjalu at du blir nesten gal. Hvorfor vi faller for det, er egentlig ganske utrolig.

Internett. Dette er et ganske genial medie, for ungdommer. Ulemper finnes det mange av her, siden man nå kan gjemme seg bak en pc-skjerm, som åpner mulighetene for mye rart. For eksempel, er det mange som tar mobbingen til pcen fordi det er lettere å si ting til folk, når man ikke trenger å faktisk se personen man snakker med. Men internett er faktisk ikke bare for ungdommer, til og med moren min henger der (hallo, facebook). Men mest, ungdommer.

Mobil har blitt et ganske stort medietilbud, ikke bare til unge, men også voksne. Men går du rundt på gata så ser du for det meste 16 til 20 åringer som løper rundt, helt oppslukt i mobilen. Jeg kan ikke telle antall ganger jeg har gått på personer som har vært mer opptatt av mobilen sin enn hvor de går. Jeg har ei venninne som sender opptill 200-300 smser hver dag, og da kan du tenke deg hvor ofte hu sitter med mobilen sin. Mobil er greit for unge, fordi da får man kontakt med alle til alle tider, og det er viktig. Kommunikasjon i ungdomstiden er viktig, er det ikke?

Så til slutt har jeg et par spørsmål til deg.
Hva gjør du på internett, og hva slags sider interesserer deg?
Hva er yndlingsserien din, og hvorfor? Hva går den ut på? Hvilken kanal går den på? Hva er yndlingskanalen din?
Hvor ofte sitter du med mobilen, og MÅ du ha den med når du går hjemmefra?

OK, den siste var fem spørsmål, på en linje. Men det funker :) Så kommenter innlegget med dine svar, slik at jeg får sammenlignet litt.

Markedskommunikasjon/Journalistikk

man kan si at Markedskommunikasjon og Journalistikk er ganske like.. eller kan man det?

Journalistikk blir definert som "et forsøk på å si noe om virkeligheten, fritt velge kilder, kryssjekke kilder, gjengi stoffet nøytralt og saklig, samt følge pressens etiske regler."

Markedskommunikasjon blir definert som "strategier som kommuniserer i en kommersiell hensikt og som er laget eller presentert for å virke salgsfremmende. Markedskommunikasjon er betalt av en identifiserbar avsender."
(Kursiv tekst hentet fra boka "Mediekommunikasjon 2")

Hørtes kanskje ikke så likt ut? Nei, til og med navnene er jo helt ulike. Altså, markedskommunikasjon er mer reklame og PR, mens journalistikk skal hente inn NYHETER. FAKTA. Markedskommunikasjon burde vel være bygd opp av fakta, man kan ikke selge produkter ved hjelp av løgn, men du skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Så den store forskjellen er "Forholdet til kildene" som boken forteller oss.
Men hva betyr det?
Det vil si at i journalistikk, som fortalt lengere opp, har man fri tilgang til kilder, men kildene skal ikke kunne påvirke innholdet. Mens i Markedskommunikasjon er det nettopp kildene som styrer innholdet.
Hva er den største likheten mellom markedskommunikasjon og journalistikk? Diskuter med meg! Hva mener DU?! Fortell meg gjerne i en kommentar :)

Sikkerhet på internett

Husker du første gangen du skulle lure deg ut på nettet, og mamma fortalte deg at du aldri skulle gi ut noen personlige detaljer, slik som navn, nummer osv? Vel, jeg vet det er en stund siden men de reglene gjelder faktisk enda. Det finnes til og med egne (lignende) regler for bloggere. Jeg presenterer til deg, et utdrag av "Nettvettregler for bloggere"

Vær oppmerksom på at informasjon du legger ut i utgangspunktet vil ligge der i all evighet. Tenk derfor over om det du legger ut er noe du kanskje vil angre på siden.

Husk at blogger er underlagt de samme grensene for ytringsfrihet som alle andre offentlige ytringer. Publisering av opplysninger eller bilder av gjenkjennelige personer krever i utgangspunktet samtykke etter reglene i personopplysningsloven.

Nå har jeg et lite spørsmål til deg. Bruker du disse? Jeg har sett flere bloggere som ikke helt tenker over hva de legger ut, eller hva slags informasjon de har lagret inne både på linken sin og profilen. For eksempel, å ta hele navnet sitt i blogglinken er ikke så veldig lurt. Du skulle bare visst vhor mange rare folk det finnes på nett.
Så vær forsiktig. Vær varsom. Bruk NETTVETT!
les mer om nettvett på nettvett.no

The pirate bay rettsaken

Hvis du er mye på nett har du sikkert hørt om den store nettsiden "The Pirate Bay"? Ja, du vet. Den torrent-tracker siden som henvender deg til nedlastninger av alt fra musikk til programvare. Helt gratis. Vel, denne nettsiden er nå blitt saksøkt. På tide kanskje, siden dette er tross alt forbudt. La oss se begge sidene her..

Det "The Pirate Bay" egentlig driver med er faktisk å bare henvende deg til nedlastningen. Så gjør de egentlig noe ulovlig? Isåfall, burde de ikke saksøke google også? Eller BitTorrent for den saks skyld, for det er tross alt der man får lastet ned alt sammen. Eller limewire, for all del. Det finnes så mange andre nettsider, og dataprogrammer, som bidrar til brudd på lovverket, mye mer enn det TBP gjør.

Men på den andre siden gir det mening på en måte. TBP har kanskje ikke filene inne på hjemmesiden dems, men de linker videre som gjør at det i teorien støtter ulovlig fildeling. Du lurer kanskje på hvorfor det er så ille at du laster ned en eller to sanger, eller kanskje Adobe Photoshop uten tillatelse. Det er greit, plateselskapet føler sikkert ikke tape av den ene sangen du har lastet ned, men hvis ALLE begynner å tenke slik vil selvfølgelig det bli konsekvenser for de som lager dette. Har du egentlig tenkt på hvor mange som er involvert i for eksempel prossessen av en cd? Her har vi massevis av mennesker, produsenter, artister, designere og plateselskap som skal fordele pengene på salget av akkurat denne platen.

Nå går jeg kanskje inn på det litt generelle når det gjelder opphavsrett og slikt, men det er faktisk det det går ut på når det gjelder denne saken. Tenk på det neste gang du laster ned en simpel sang eller kanskje en film. Tenk på de som har jobbet i opptill flere måneder for å få til akkurat dette produktet. De må få igjen på en måte. Du kan ikke alltid tenke at "nei, dette går bra. Det er jo bare en". Det er ikke alltid bare en, fordi det er aldri bare du som tenker slikt.