Avhengig av medieavhengighet

avhengig a2 bundet, ufri, som ikke kan greie seg selv være økonomisk a- av andre / være a- av trenge, måtte ha / være a- av bil / være a- av alkohol / bli a- av noe(n) / språkv: a- spørresetning spørresetning som er innføyd i en annen setning
(Dette er nok ikke hvilken som helst avhengighet..)

Slik som meg trenger sikkert du også å gå inn på noen spesielle sider når du logger på, eller en spesiell serie du bare MÅ se (og hvis du sier paradise hotel nå kan du bare slutte å lese, for deg vil jeg ikke ha her).
Jeg selv er avhengig av å ha en medieavhengighet. Gir det ikke mening? Vel, jeg kan prøve å forklare det litt. Jeg trenger vertfall EN side jeg MÅ inn på hver dag, eller en spesiell serie jeg bare MÅ se hver uke. For eksempel har jeg hva alle vennene mine kaller "den blå siden". Der får jeg alle oppdateringene om kjendiser, som jeg har lært å bli så glad i. Også MÅ jeg se "Skins" hver fredag, ellers blir det bare tull i programmet.


Også finnes det disse facebook-avhengige. Du vet, de som må absolutt sjekke om de har blitt tagga, eller om noen har lagt dem til, eller enda verre.. De som faktisk spørr deg når du er på fest, "Hva heter du på facebook?"
.. ja, jeg har faktisk opplevd det. Ikke at jeg selv har sagt det, men at noen har spurt meg om det. Kan jeg bare spørre dere facebook avhengige om et spørsmål?

Hva er det egentlig som er så bra med facebook?

Don't get me wrong, jeg er medlem selv, et ganske aktivt medlem faktisk. Men jeg MÅ ikke inn hver dag, for å få siste oppdatering om venner jeg hadde på barneskolen, som jeg aldri snakker med eller faktisk ikke bryr meg om. En ting som fascinerer meg er hvor langt facebook har kommet. Til og med mine egne foreldre er flittige brukere av facebook. Tanter, onkler. Jeg bare venter på at bestemødrene mine skal melde seg inn.

Selv har jeg en avhengighet, som er faktisk tusen ganger mindre meningsfylt en facebook.
Twitter. Twitter? Hva i all verden er det da? Nå skal du høre. Twitter er rett og slett bare en funksjon på facebook. Har du facebook? Bra, da vet du hva jeg snakker om når jeg sier at Twitter er faktisk bare statusoppdateringer. Hvor er du? Hva gjør du? Hva tenker du? Du oppdaterer daglig, eller minuttlig, og forteller de som "følger" deg hva du har gjort og hva du evt gjør. Det er uhyrlig lett å bli hekta. Selv ble jeg småtvunget inn i å lage meg en account, og det tok meg hele tre dager før jeg oppdaget en ting. Man kan følge hvem man vil (selvom noen velger å sette sin på privat). Jeg brukte da i alt kanskje en dag på å finne frem forskjellige kjendiser for å følge dem, og se hva de gjorde. Kanskje få kontakt med dem? Hei, jeg kan drømme kan jeg ikke?

Nå som vi har vært litt innom både en kjent internett-avhengighet og min egne lille avhengighet, tenkte jeg at jeg skulle gå litt inn på tv-avhengighet? Hvis du kjenner meg vet du helt sikkert at ingen andre enn jeg kan snakke høyt om denne avhengigheten, for den har jeg garantert!

Som jeg nevnte tidligere, har jeg en spesiell tv-serie avhengighet. Og den heter "Skins". Hver fredag, vertfall inntill sesongen er ferdig, da må jeg ty til andre serier (det er nok ikke noe problem for jeg har gossip girl, one tree hill, frustrerte fruer, ugly betty.. ja, lista er lengre). Eksempel, når jeg var i Texas i 9 dager i vinterferien, som da gikk over to fredager, måtte jeg hjem og se på de to nyeste episodene. Jeg hadde flydd et helt døgn, fra Dallas til New York, fra New York til Oslo, og var hjemme halv ti på morgenen. Men ikke sørern om jeg skulle legge meg, nei. Jeg måtte se på. Men hva ER skins da? Jeg kan forklare serien med tre ord (og jeg kan love deg at den er nesten like ubrukelig som twitter). Dop. Alkohol. Fest.
Men hvis det er så ubrukelig, hvorfor ser du på det da? Helt ærlig? Jeg aner ikke. Men er det ikke slik avhengigheter oppstår? Helt tilfeldig, og mest sannsynlig med noe du egentlig ikke likte med det første?

Fortell meg. Har du noen medieavhengigheter? Isåfall, hvilke? Hvordan fikk du disse? Og hvorfor tror du at du er avhengig av det? (hva appellerer med det?)

medietilbud for unge mellom 16-20år

Slik som tittelen sier, så skal jeg gå igjennom noen medietilbud som finnes for oss mellom 16 og 20.

Største mediet (i mine øyne) er TV. Hva slags tv-programmer er designet spesielt til oss unge? Vi har disse dramafylte seriene som TvNorges One Tree Hill, Ugly Betty og Gossip Girl. Disse tre er veldig populære blant ungdommer (Spesielt One Tree Hill og Gossip Girl. Ugly Betty er mer for min fornøyelse). Hva er det ved disse seriene som egentlig gjør at ungdommer liker det? Heldigvis kan jeg snakke for ungdommene på dette stadet, siden jeg ser på det selv.

For det første, her får vi sjansen til å gjemme oss i en underholdende, og relativt interessant verden, fyllt av dramatiske hendelser vi ikke helt ville ha opplevd selv. Sjansen å "oppleve" det, uten å virkelig oppleve det.
For det andre, det er noe å gjøre hvis man kjeder seg.
For det tredje, så er karakterene designet for ungdommer. Hvordan? De er utrolig attraktive, nesten perfekte og de gjør ting som gjør deg så uhyrlige sjalu at du blir nesten gal. Hvorfor vi faller for det, er egentlig ganske utrolig.

Internett. Dette er et ganske genial medie, for ungdommer. Ulemper finnes det mange av her, siden man nå kan gjemme seg bak en pc-skjerm, som åpner mulighetene for mye rart. For eksempel, er det mange som tar mobbingen til pcen fordi det er lettere å si ting til folk, når man ikke trenger å faktisk se personen man snakker med. Men internett er faktisk ikke bare for ungdommer, til og med moren min henger der (hallo, facebook). Men mest, ungdommer.

Mobil har blitt et ganske stort medietilbud, ikke bare til unge, men også voksne. Men går du rundt på gata så ser du for det meste 16 til 20 åringer som løper rundt, helt oppslukt i mobilen. Jeg kan ikke telle antall ganger jeg har gått på personer som har vært mer opptatt av mobilen sin enn hvor de går. Jeg har ei venninne som sender opptill 200-300 smser hver dag, og da kan du tenke deg hvor ofte hu sitter med mobilen sin. Mobil er greit for unge, fordi da får man kontakt med alle til alle tider, og det er viktig. Kommunikasjon i ungdomstiden er viktig, er det ikke?

Så til slutt har jeg et par spørsmål til deg.
Hva gjør du på internett, og hva slags sider interesserer deg?
Hva er yndlingsserien din, og hvorfor? Hva går den ut på? Hvilken kanal går den på? Hva er yndlingskanalen din?
Hvor ofte sitter du med mobilen, og MÅ du ha den med når du går hjemmefra?

OK, den siste var fem spørsmål, på en linje. Men det funker :) Så kommenter innlegget med dine svar, slik at jeg får sammenlignet litt.

Markedskommunikasjon/Journalistikk

man kan si at Markedskommunikasjon og Journalistikk er ganske like.. eller kan man det?

Journalistikk blir definert som "et forsøk på å si noe om virkeligheten, fritt velge kilder, kryssjekke kilder, gjengi stoffet nøytralt og saklig, samt følge pressens etiske regler."

Markedskommunikasjon blir definert som "strategier som kommuniserer i en kommersiell hensikt og som er laget eller presentert for å virke salgsfremmende. Markedskommunikasjon er betalt av en identifiserbar avsender."
(Kursiv tekst hentet fra boka "Mediekommunikasjon 2")

Hørtes kanskje ikke så likt ut? Nei, til og med navnene er jo helt ulike. Altså, markedskommunikasjon er mer reklame og PR, mens journalistikk skal hente inn NYHETER. FAKTA. Markedskommunikasjon burde vel være bygd opp av fakta, man kan ikke selge produkter ved hjelp av løgn, men du skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Så den store forskjellen er "Forholdet til kildene" som boken forteller oss.
Men hva betyr det?
Det vil si at i journalistikk, som fortalt lengere opp, har man fri tilgang til kilder, men kildene skal ikke kunne påvirke innholdet. Mens i Markedskommunikasjon er det nettopp kildene som styrer innholdet.
Hva er den største likheten mellom markedskommunikasjon og journalistikk? Diskuter med meg! Hva mener DU?! Fortell meg gjerne i en kommentar :)

Sikkerhet på internett

Husker du første gangen du skulle lure deg ut på nettet, og mamma fortalte deg at du aldri skulle gi ut noen personlige detaljer, slik som navn, nummer osv? Vel, jeg vet det er en stund siden men de reglene gjelder faktisk enda. Det finnes til og med egne (lignende) regler for bloggere. Jeg presenterer til deg, et utdrag av "Nettvettregler for bloggere"

Vær oppmerksom på at informasjon du legger ut i utgangspunktet vil ligge der i all evighet. Tenk derfor over om det du legger ut er noe du kanskje vil angre på siden.

Husk at blogger er underlagt de samme grensene for ytringsfrihet som alle andre offentlige ytringer. Publisering av opplysninger eller bilder av gjenkjennelige personer krever i utgangspunktet samtykke etter reglene i personopplysningsloven.

Nå har jeg et lite spørsmål til deg. Bruker du disse? Jeg har sett flere bloggere som ikke helt tenker over hva de legger ut, eller hva slags informasjon de har lagret inne både på linken sin og profilen. For eksempel, å ta hele navnet sitt i blogglinken er ikke så veldig lurt. Du skulle bare visst vhor mange rare folk det finnes på nett.
Så vær forsiktig. Vær varsom. Bruk NETTVETT!
les mer om nettvett på nettvett.no